- De tre partienes erklæring går lenger i å gjøre tro til en privatsak enn noen tidligere erklæring. At de ikke nevner noe om religionens betydning og viktige rolle i samfunnet er påfallende. Jeg forutsetter at den nye regjeringen vil legge stor vekt på religionspolitikken, sier lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
Det eneste stedet Jeløya-erklæringen nevner "grunnleggende verdier" er i avsnittet "Utenriks og utvikling":
Verden rundt oss har blitt mer uforutsigbar. Grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er under press. Det samme gjelder internasjonale institusjoner som regulerer samarbeid mellom stater. Det er i Norges interesse å forsvare og bevare disse verdiene og institusjonene. Regjeringen ønsker en global utvikling med mer demokrati og rettsstatsprinsipper.
Kristin Gunleiksrud Raaum er kritisk til regjeringsplattformens omtale av innvandring og integrering:
- Her er regjeringen veldig nytteorientert. Enhver flyktning forventes nærmest å kunne sørge for seg selv, og man vil prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.
Kirkerådets leder roser samtidig regjeringserklæringen for tydeligere politiske signaler om klima- og miljøtiltak:
- Regjeringen satser mer offensivt på klima nå. Det gleder vi oss over. Erklæringen har en lang liste med forpliktende mål på dette området, sier hun.
To av de konkrete målene i regjeringens politiske plattform går på ordninger som berører Den norske kirke:
Oppheve lovreguleringen av barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn (tilhørighetsordningen).
Gi kommunene anledning til å overta gravferdsforvaltningen der kommunene ønsker det og det ligger til rette for dette.
Kirkerådslederen er glad for at den nye regjeringen både vil føre videre prinsippet om likestilling mellom tros- og livssynssamfunn, men samtidig anerkjenner at Den norske kirke spiller en spesiell rolle i samfunnet.
- Dette er forankret i Grunnloven, og har bred politisk støtte. Kristin Gunleiksrud Raaum viser til Kirkerådets ferske høringsuttalelse til regjeringens forslag om ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) der disse spørsmålene er kommentert.
- Det er jo litt merkelig at regjeringserklæringen konkluderer i spørsmål regjeringen har sendt på høring før den har sett på utfallet av høringen, sier hun.
_____________________________
Jeløya-erklæringen (14. januar 2018) om tro og livssyn:
Regjeringen vil føre en helhetlig og aktiv tros- og livssynspolitikk med respekt for de ulike livssynssamfunns egenart og med finansieringsordninger som ivaretar prinsippet om likebehandling. Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn.
Regjeringen vil:
- Ha en bred gjennomgang av offentlig tros- og livssynspolitikk og vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn.
- Sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn gjennom lovgivning og finansiering. Den norske Kirke har en historisk og størrelsesmessig særstilling, som anerkjennes uten at prinsippet om likebehandling skal rokkes ved.
- Fullføre skillet mellom stat og kirke, og sikre vedlikehold av verneverdige kirkebygg.
- Oppheve lovreguleringen av barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn (tilhørighetsordningen).
- Utrede måter å sikre åpenhet om utenlandske donasjoner til trossamfunn og religiøse foreninger som mottar offentlig støtte.
- Følge opp etableringen av en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn.
- Gi religiøse ledere kunnskap om den religiøse lederrollen, demokrati, likestilling, negativ sosial kontroll, vold og overgrep, radikalisering og voldelig ekstremisme med videre.
- Kreve skriftlig bekreftelse fra tros- og livssynssamfunn som fremmer krav om tilskudd om at de er kjent med og vil overholde vilkårene for tilskudd.
- Gi kommunene anledning til å overta gravferdsforvaltningen der kommunene ønsker det og det ligger til rette for dette.
- Legge til rette for mer livssynsnøytrale gravferdsseremonier.
Sundvolden-erklæringen (7. oktober 2013) om tro og livssyn
Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv. Partiene bak regjeringen vil i Stortinget holde fast ved § 2 i Grunnloven som fastslår dette verdigrunnlaget. Partiene vil også beholde § 16 i Grunnloven som fastslår retten til fri religionsutøvelse og likebehandling av livssynssamfunn.
Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat. Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke er av stor betydning for mange nordmenn, og vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle.
Regjeringen vil endre RLE-faget til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), samt gjeninnføre kravet om at faget, i tråd med kompetanseområdene, skal inneholde minst 55 pst. kristendom, jf samarbeidsavtalen. Regjeringen vil stille seg positiv til at skoler deltar i religiøse seremonier, som for eksempel skolegudstjenester, i forbindelse med høytidene. Beslutningen om dette skal fattes lokalt og det skal være mulig å søke fritak.
Regjeringen vil bidra til et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.
Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl.
Regjeringen vil:
- Utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.
- Sikre at den indre selvbestemmelsesretten skal være reell i alle tros- og livssynssamfunn.
- Videreføre støtten til trosopplæring i Den norske kirke.
- Basere de økonomiske tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling. Staten skal ikke kunne bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn.
- Fjerne boplikt for prester i Den norske kirke.